stippel
substantiv
BØYNINGen; stippelen, stipler, stiplene 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stippelen
ubestemt form flertall
stipler
bestemt form flertall
stiplene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´p:(e)l]
BETYDNING OG BRUK
særlig i flertall
hver av strekene i et stiplet linje
SITAT
-
de gule stiplene øst for heisen viser et område hvor vi har rydda skog over en periode på to til tre år, og som byr på store frikjøringsmuligheter(friflyt.no 13.08.2014)| i beskrivelse av kart