stinker
substantiv
BØYNINGen; stinkeren, stinkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stinkeren
ubestemt form flertall
stinkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
illeluktende tarmgass
; fis
EKSEMPEL
-
slippe en stinker
2
muntlig
noe dårlig
| jf. stinke
SITAT
-
den neste [platen] var en real stinker … – Jeg husker ikke engang tittelen på den