stinke adverb FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sti`ŋkə] ETYMOLOGI jf. stinke (verb) BETYDNING OG BRUK UTTRYKK stinke mo alene dialektalt, forsterkende helt alene | jf. mo alene [han] spør om hun er stinke mo alene (Jens Hagerup Juvi 17 1928)
