Det Norske Akademis Ordbok

stink

stink 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stinken, stinker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stinken
ubestemt form flertall
stinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stiŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stinke
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ubehagelig lukt
; stank
SITAT
  • [sensasjonsballongen] sprekker med en liten stink
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 137 1938)