stimming
substantiv
BØYNINGen; stimmingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stimmingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´m:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk stimming, verbalsubstantiv til stim- (i self-stimulation 'selvstimulering'); jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
medisin
SITATER
-
studiens deltakere understreket også viktigheten av stimming som en adaptiv mekanisme for å dempe eller kommunisere sterke følelser(Tidsskrift for Norsk psykologforening 2022/397)| jf. adaptiv
-
jeg har lært … at min egen stimming, mine spontane, kroppslige uttrykk for glede, manglende impulskontroll og andre uttrykk for den jeg er og måten [jeg] håndterer verden på, er fine(Luca Dalen Espseth Født i rett kropp 304–305 2024)