stimerker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd merker
BETYDNING OG BRUK
person som merker skogsstier (særlig med skilt og fargesymboler)
; person som driver med stimerking
SITAT
-
det er … et paradoks at gamle orienteringsløpere er stiryddere og stimerkere. De trenger jo ikke slik tilrettelegging selv(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 358 2021)