Det Norske Akademis Ordbok

stilltiende

stilltiende 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av tie; jf. tysk stillschweigend
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 som ikke sier et ord
; taus
SITAT
  • noen ganger er det ikke lett å se om en stilltiende elev er sjenert eller om han eller hun er uvillig av andre grunner
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
1.1 
som adverb
 uten å si et ord
SITATER
  • [de stod] stilltiende ved siden af hverandre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 240)
  • [vi] stelte stiltiende kjælkerne i stand
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 51 1897)
  • hun bøyde seg stilltiende over pappesken og begynte å løse opp alle de harde hyssingknutene
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.2 
som adverb
 uten å mukke
SITAT
  • [hun] adlød stilltiende sin ektefelle
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
ordløs
; stille
EKSEMPEL
  • en stilltiende protest
SITAT
3 
som gjelder, overholdes, praktiseres uten å være (uttrykkelig, bindende) formet eller fastslått i ord
; underforstått
SITATER
  • en stiltiende overenskomst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 10)
  • en stiltiende forudsætning
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 321)
  • en del [feilskrivninger og inkonsekvenser i brevene] – slike som ingensomhelst betydning hadde – er stiltiende rettet [i nærværende utgave]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre Forord Anders Krogvig)
  • [det var] en stiltiende avtale, at Tore var fast tredjemand
     (Gabriel Scott Alkejægeren 46 1933)
  • [Ronald] Bye ble valgt med stilltiende støtte fra den sittende formannen i 1969
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
  • med overlegens stilltiende aksept berørte jeg forsiktig Miriams kinn
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)