stillingskrig
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
krig som begge parter fører fra faste stillinger, særlig fra skyttergraver, slik
at det blir liten bevegelighet i operasjonene
| til forskjell fra bevegelseskrig
SITAT
-
første verdenskrig … hadde karakter av å være en stillingskrig
2
overført
konflikt hvor partene er ute av stand til bli enige, forsones
; fastlåst situasjon
SITAT
-
det er en demonstrativ stillhet mellom oss. En kamp. En stillingskrig ingen av oss vil tape(Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)