Det Norske Akademis Ordbok

stillferdighet

stillferdighet 
substantiv
BØYNINGen; stillferdigheten
ETYMOLOGI
avledet av stillferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være stillferdig
SITATER
  • selv arbeiderne ombord paa engelskmanden [dampskipet] synes at være smittet av dens stilfærdighet og skufler Torreviejas skatte uten den larm og skraal, som er lossende sjaueres vis
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 132)
  • han hadde værdighet som prost og stilfærdighet som en bonde
     (Peter Egge Inde i Fjordene 94 1920)
  • kanskje var det ikke de andre hun prøvde å unngå å bli lagt merke til av ved sin stillferdighet
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)