still substantiv BØYNINGet; stillet, still genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall stillet ubestemt form flertall still UTTALE[stil:] ETYMOLOGI til stille BETYDNING OG BRUK jakt det å stille på vilt (under snikjakt) SITAT [reinjegeren] skjøt engang 7 ren paa et still (Aftenposten 1923/633/4/5)
