stilett
substantiv
UTTALE[stile´t:]
BETYDNING OG BRUK
liten spiss dolk, oftest med treegget klinge
SITATER
-
overførtdet er egentlig kun for det kjære jeg, man strider [i kulturkampen her i Kristiania], og med forgiftede stiletter(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 264 (1847) Jørgen Moe)
-
[i en borgerkrig] vokser stiletter for aks!
-
det er en fin kniv, man kaller visst denslags for en stilett
-
[han var] væpnet med stiletter og med brystplater under silken