stikling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stiklingen, stiklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stiklingen
ubestemt form flertall
stiklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`kliŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk Steckling, til stecken 'stikke, putte'
BETYDNING OG BRUK
1
hagebruk
avskåret liten gren eller kvist som settes i jorden for
å gro
| jf. avlegger og settekvist
SITATER
-
I planted som stikling hin frodige vånd, der rødmer Amerikas kyst
-
hun hadde seksten krukker … stiklinger hun selv hadde opelsket
-
knoller, stiklinger, røtter, frø, grønnkål, rabarbra, persille, stokkroser, geranium, eurikler, til og med pastinakk mente han at vi skulle få til [å dyrke]
-
kjenne nærheten av jord, av gras, av mold, av frø, av knoller, av avleggere, stiklinger og podede trær
-
man kan også ta stiklinger tidlig på senvinteren eller våren(Hagen for alle 2004/nr. 4 LBK)