Det Norske Akademis Ordbok

avlegger

avlegger 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avleggeren, avleggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avleggeren
ubestemt form flertall
avleggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av avlegge i foreldet betydning 'bøye skudd fra morplanten ned mot jorden og la det slå rot'
BETYDNING OG BRUK
1 
hagebruk
 plante som oppstår ved at fastsittende vegetative skudd slår ny rot
 | jf. stikling
EKSEMPEL
  • ta en avlegger
SITATER
  • nogen avlæggere av fuchsia i en kasse
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 100 1917)
  • kjenne nærheten av jord, av gras, av mold, av frø, av knoller, av avleggere, stiklinger og podede trær
     (Karin Sveen Klassereise 150 2000)
1.1 
muntlig, spøkefullt
 barn (sett i forhold til sine foreldre)
EKSEMPEL
  • de har en liten avlegger på 2 år
SITAT
  • de fire avleggerne
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 313 1997)
1.2 
noe som er dannet etter mønster av noe annet
EKSEMPEL
  • organisasjonen har avleggere i flere land
SITATER
  • hendes lille skole var en aflægger plantet af hans idéer
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 289)
  • en avlegger av zanni-figuren fra den italienske teatertradisjonen Commedia dell’arte
     (Tone Selboe Karen Blixen 41 1999)
2 
birøkt
 del av et bifolk som flyttes bort fra sin kube