stikle
verb
MODERAT BOKMÅLstiklet, stiklet, stikling 
preteritum
stiklet
perfektum partisipp
stiklet
verbalsubstantiv
stikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`klə]
BETYDNING OG BRUK
2
overført
tiltale eller omtale med spydige, nærgående eller ertende
ord
; stikke
; snerte
SITATER
-
hun følte sig stiklet i hver medmenneskernes ytring
-
[hun hadde] stiklet på fransk ånd
-
han taalte ikke de stiklende øinene
-
svensker var fristet til å stikle på nordmennene
-
en søt liten pike kan stikle og stikle til sine medsøstre og gjøre livet surt for en annen stakkar