Det Norske Akademis Ordbok

stikkert

stikkert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stikkerten, stikkerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stikkerten
ubestemt form flertall
stikkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti´k:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig variantform av stikker med suffikset -ert; jf. dansk dialekt stikkert
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold.
 stake til å sette lys eller tyristikke i
SITAT
  • meget tidlig gikk man over til å feste disse stikker i veggen enten ganske enkelt mellom to bjelker, eller ved å anbringe dem i en ganske primitiv stake, en «stikkert av jern»
     (Sigurd Grieg Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo 97 1933)
2 
dialektalt
 tagg
; pigg
SITAT