Det Norske Akademis Ordbok

stevn

stevn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stevnen, stevner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stevnen
ubestemt form flertall
stevner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stevn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra gammelfrisisk stevene (i likhet med dansk form stævn, av gammeldansk stæuæn); beslektet med stavn
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 stavn
2 
sjøfart
 stavn
SITATER
  • bølgerne brusede indover stævnen
     (Vilhelm Krag Stenansigtet (1930) 33)
  • «Sjøblomsten» la stevnet halvt mot de rykende vasberg
     (Johan Bojer Samlede verker IV 206)
  • «Gambetta» var fra stevn til ror lysende prydet med svingende guirlander av kulørte papirløgter
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 239)
UTTRYKK
over stevn
forover
  • [han braste fullt] og det lette fartøi begyndte at skyte over stevn
     (Christian Sparre «Alabama» 31 1911)
     | skyte fart
  • farten over stevn var ringe
     (Christian Sparre Den hollandske koff 69 1930)
sette stevnen
sette kursen
 | jf. stevne
  • oseandamperen satte stevnen sydover
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
vende stevnen
vende kursen
  • vende stævnen hjem mod gamle Norge
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 391 1903)
stikk i stevn
se stikk