Det Norske Akademis Ordbok

stever

stever 
substantiv
BØYNINGen; steveren, stevere
UTTALE[ste:`vər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stev med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som synger, improviserer stev
SITAT
  • de ægte stevere ere rustede til kampen med en hel dynge udenadlærte stev
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 8)