Det Norske Akademis Ordbok

stereo

stereo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stereoen, stereoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stereoen
ubestemt form flertall
stereoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste:´reo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av stereofoni; i denne betydningen forkortet form av stereoanlegg
BETYDNING OG BRUK
1 
forbrukerelektronikk
 innspilling av lydsignaler på to kanaler
SITATER
  • stereo «åpner» orkesteret og gir «luft» mellom instrumentene
     (Dagbladet 1959/24/7/4–5)
  • gjengivelsen på overspilling til stereo
     (Arild Kolstad Ruth 78 1972)
2 
stereoanlegg
SITAT
  • Ellen ble sint og skrudde av stereoen
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 34 1980)