Det Norske Akademis Ordbok

stelpe

stelpe 
verb
Informasjon
BØYNINGstelpte, stelpt, stelping
preteritum
stelpte
perfektum partisipp
stelpt
verbalsubstantiv
stelping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste`lpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nedertysk stelpen 'hindre', svensk stjälpa 'falle'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, bare i fast uttrykk som motsetning til hjelpe; jf. stelp
 være til hinder eller skade
EKSEMPEL
  • det stelper mer enn det hjelper