Det Norske Akademis Ordbok

steller

steller 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stelleren, stellere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stelleren
ubestemt form flertall
stellere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste`l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stelle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som steller (med) (noe(n))
2 
om eldre forhold
 person som tar imot andres husdyr (som stellingsfe)