Det Norske Akademis Ordbok

steine

steine 
verb
BØYNINGsteinet, steinet, steining
UTTALE[stæi`nə]Uttale-veiledning
VARIANTstene▵
ETYMOLOGI
avledet av stein
BETYDNING OG BRUK
1 
kaste stein på
EKSEMPEL
  • steine noen til døde
SITAT
  • vinduene til Arbeidstjenesten [ble] steinet og flaskene kastet inn i lokalet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
1.1 
drepe med steinkasting
EKSEMPEL
  • Stefanus ble steinet
SITATER
  • hver storhed skal styrtes og stenes
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • overført
     
    man stened gutten med de stumme blikke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
     | sendte ham harde, foraktfulle blikk
  • det er stor synd å steine fuglene
     (Magnhild Haalke Allis sønn 69 1935)
  • en gjeng mannfolk som skulle til å steine en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
UTTRYKK
steine ned
nå sjelden
 dekke med stein
; gjemme under stein
  • en god slump fisk til hundene blev stenet ned for at vernes mod ræv
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 265 1903)
  • [vi] havde stenet bjørnen ned til afhentning
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 236 1904)
3 
fagspråk
 bearbeide, glatte og jevne (gulv, dekk e.l.) med finkornet stein