stavn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stavnen, stavner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavnen
ubestemt form flertall
stavner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stavn]
ETYMOLOGI
trolig dansk form stavn (jf. tilsvarende (norsk) dialektal form stamn), av gammeldansk staffn, muligens av germansk *stamna- 'noe som man står på,
grunnlag'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, nå bare i sammensetninger
hjemsted