stavgjenger
substantiv
BØYNINGen; stavgjengeren, stavgjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stavgjengeren
ubestemt form flertall
stavgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`vjeŋər]
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som driver med stavgang
SITAT
-
i dag kryr det av finske stavgjengere på myke stier i skogene og rundt de mange innsjøene(Bergens Tidende 26.08.2001/24)