staufer
substantiv
BØYNINGen; stauferen, staufere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stauferen
ubestemt form flertall
staufere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæu´fər]
ETYMOLOGI
fra tysk Staufer, til siste ledd av navnet på borgen Hohenstaufen
BETYDNING OG BRUK
om eldre tyske forhold
medlem av tysk fyrsteslekt
SITAT
-
tomrommet som oppstod etter staufernes fall