Det Norske Akademis Ordbok

staufer

staufer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; stauferen, staufere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stauferen
ubestemt form flertall
staufere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæu´fər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Staufer, til siste ledd av navnet på borgen Hohenstaufen
BETYDNING OG BRUK
om eldre tyske forhold
 medlem av tysk fyrsteslekt
SITAT