stattholderskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stattholderskapet, stattholderskaper 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stattholderskapet
ubestemt form flertall
stattholderskaper
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stattholder med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1
stattholders embete
1.1
stattholders embetstid, funksjonstid
SITAT
-
etter U. F. Gyldenløves stattholderskap 1664–99 var det ikke lenger noe hoff på Akershus
2
stattholders embetsdistrikt