statsborgerskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av statsborger med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
det å være (rettmessig) statsborger i et land
EKSEMPLER
-
bli innvilget statsborgerskap
-
miste statsborgerskapet
-
han har både norsk og amerikansk statsborgerskap
SITATER
-
det var kjærligheten som gav ham statsborgerskapet for livet i dette landet
-
Castros løslatelse av 1000 politiske fanger og tillatelse til utreise for de fleste med dobbelt statsborgerskap
-
[Jamal hadde] tenkt å søke norsk statsborgerskap og begynne i militæret
-
for at et barn automatisk skal få bhutansk statsborgerskap, må begge foreldrene være bhutanske statsborgere(Erika Fatland Høyt 307 2020)