Det Norske Akademis Ordbok

starter

starter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; starteren, startere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
starteren
ubestemt form flertall
startere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`rtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av starte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 person som gir startsignal under løp eller lignende konkurranse
SITAT
  • starteren blåser i fløyten og Herman snubler ut. Han hører Rubys skøyter slå mot isen
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
2 
teknikk
 mekanisme som starter en motor
 | jf. selvstarter
SITATER
  • hun tro på starteren
     (Ernst Orvil Hvit uro 119 1937)
  • han måtte nøde Amazonen. Nugge starteren flere ganger før tenninga slo
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • [han] tok ut ei motorsag fra en nylonpose og dro i starteren
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)