starter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; starteren, startere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
starteren
ubestemt form flertall
startere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:`rtər]
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
person som gir startsignal under løp eller lignende konkurranse
SITATER
-
en gammel ubrugelig pistol, som starteren betjente sig af(Norsk Idrætsblad 1908/100)
-
starteren blåser i fløyten og Herman snubler ut. Han hører Rubys skøyter slå mot isen(Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
2
teknikk
mekanisme som starter en motor
| jf. selvstarter
SITATER
-
hun tro på starteren
-
han måtte nøde Amazonen. Nugge starteren flere ganger før tenninga slo(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt 187 2004)| jf. nugge
-
[han] tok ut ei motorsag fra en nylonpose og dro i starteren(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
3
elektro
lite utladningsrør som
er montert sammen med lysrør, og som
gjennom en mekanisme (av bimetall)
får elektrodene i lysrøret til å gløde slik at røret tennes
SITAT
-
når lysrøret nærmer seg slutten av levetiden … [får man] blunking idet starteren fortsetter å arbeide