stapist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stapisten, stapister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stapisten
ubestemt form flertall
stapister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stapi´st]
ETYMOLOGI
avledet av Stapo, navn på det
norske statspolitiet (1941–45), med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
medlem av statspolitiet
| jf. gestapist
SITATER
-
på stapistens bord lå en fersk og nylig beslaglagt bunke illegale aviser
-
angiveren og stapisten Toppe (navnet er her fingert)