stapel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stapelen, stapler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stapelen
ubestemt form flertall
stapler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:´p(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
stapelplass
SITAT
-
[hanseatene søkte å] ødelegge den stapel som kjøbmenn fra England … hadde opprettet i byen