stanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stansen, stanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stansen
ubestemt form flertall
stanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`nsə]
ETYMOLOGI
fra tysk Stanze; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
teknikk
verktøy eller maskin til å prege eller presse ut (deler
av) et arbeidsstykke, særlig en metallplate
SITAT
-
til pressing [av sølvskjeer] trenges former eller stanser, og sølvet tvinges ned i stansene ved trykk, enten ved hammerslag eller ved forskjellige former for presser