Det Norske Akademis Ordbok

stankelben

stankelben 
substantiv
UTTALE[sta´ŋk(ə)lben]Uttale-veiledning
VARIANTstankelbein
ETYMOLOGI
trolig dansk form stankelben; første ledd trolig til stankle
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 mygg i overfamilien stankelben
; myhank
SITATER
  • lengst satt vi nere ved oset og så på flyet som yrte, stankelben og møll og svarte fluer
     (Kåre P. Vi skriver en roman – 55 1930)
     | jf. fly
  • det fantes både nattveps og natthumler og tynne, ekle stankelbein
     (Unni Lindell Måneorkesteret 128 1998)
  • leggene hans stakk langt ut fra kroppen som på en stankelbein
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 242 2006)
1.1 
i flertall
 overfamilie av store mygg med lange ben
 | vitenskapelig navn Tipuloidea
2 
overført
 lange, tynne ben
SITATER
  • [han] danser omkring på sine stankelben
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hun [fulgte] bruksanvisningen og stilte stereoskopet opp på de fire stankelbeina
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)