Det Norske Akademis Ordbok

stangvikgjelding

stangvikgjelding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stangvikgjeldingen, stangvikgjeldinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stangvikgjeldingen
ubestemt form flertall
stangvikgjeldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`ŋvikjeliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd etter stedsnavnet Stangvik; annet ledd avledet av gjeld med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Stangvik i Møre og Romsdal fylke