Det Norske Akademis Ordbok

stangbissel

stangbissel 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
bissel med munnbitt som på hver side er forbundet med en stiv (ofte krummet) stang hvis ene ende er festet til hodelaget, den andre til tømmene
 | til forskjell fra ringbissel
SITAT
  • overført
     
    [Mexico] vil bli ridd med dollarens stangbissel, sønderslitt av trustene
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 63)