Det Norske Akademis Ordbok

staner

staner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; staneren, stanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staneren
ubestemt form flertall
stanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av pakistaner
BETYDNING OG BRUK
muntlig, kan oppfattes støtende
 pakistaner
SITATER
  • frihet måtte være for alle: jøder, homoer, transvestitter, horer, ’stanere, svensker, gale, vanskapte, mongiser, junkies, det var plass til alle
     (Morten Jørgensen Kongen av København 97 1997)
  • de endte på Texburger … Stanerne bak disken kjente igjen Sverre (godt gjort) og ville rive i burgerne
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 52 1997)
  • «stanerne», som de sa på Grorud, når de ikke fikk bruke ordet «pakkis»
     (Aftenposten 09.04.2003/2/14)