Det Norske Akademis Ordbok

pakistaner

pakistaner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pakistaneren, pakistanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pakistaneren
ubestemt form flertall
pakistanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pakista:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Pakistan med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Pakistan
; innbygger av Pakistan
SITATER
  • så å si alle pakistanere, tyrkere og marokkanere er muslimer
     (Gunnar Bull Gundersen Vi er så gode så 55 1975)
  • i Tyskland blir pakistanere og tyrkere betalt med titusen D-mark for å reise tilbake til sine hjemland
     (Khalid Hussain Pakkis 82 1986)
  • hun hørte aldri et vondt ord om at faren min hadde funnet en som ikke var pakistaner
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 59 2022)