Det Norske Akademis Ordbok

standkvarter

standkvarter 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Standquartier
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 fast kvarter, oppholdssted for militær avdeling
 | jf. hovedkvarter
2 
fast kvarter, oppholdssted (under reise, ekspedisjon e.l.)
SITATER
  • H. Schulze Fra Lofoten og Solør 75 1865
  • standkvarter har [rypekullet] snart i en, snart i en anden ur
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 20 1903)
  • tyvene har sitt standkvarter i en båt
     (A-magasinet 03.01.1929/17 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»