stander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; standeren, standere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
standeren
ubestemt form flertall
standere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta´ndər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
oppstående stang, stake e.l.
| jf. oppstander
SITAT
-
idet forbryderen skulde skjære tauget over, kastede detektiven sig hen til en af standerne [på stillaset](Lys og Skygge 1908/nr. 3/17 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
1.1
stativ (til å henge eller feste noe på)
SITAT
-
avisguttenes standere(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/36/5/3)
2
vertikalt boret minehull
| til forskjell fra ligger
SITAT
-
dynamitten var anbragt i 8 liggere og 7 standere(Morgenbladet 1932/33/1/3)
3
sjøfart
langt spisst (trekantet) signalflagg
| jf. standart
SITAT
-
«Familiens Haab» laa vel fortøiet med flag under gaffelen, vimpel og stander