Det Norske Akademis Ordbok

stander

stander 
substantiv
BØYNINGen; standeren, standere
UTTALE[sta´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Stander; jf. stender
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 oppstående stang, stake e.l.
 | jf. oppstander
SITAT
  • idet forbryderen skulde skjære tauget over, kastede detektiven sig hen til en af standerne [på stillaset]
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/17 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
1.1 
stativ (til å henge eller feste noe på)
SITAT
  • avisguttenes standere
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1933/36/5/3)
2 
vertikalt boret minehull
 | til forskjell fra ligger
SITAT
  • dynamitten var anbragt i 8 liggere og 7 standere
     (Morgenbladet 1932/33/1/3)
3 
sjøfart
 langt spisst (trekantet) signalflagg
 | jf. standart
SITAT
  • «Familiens Haab» laa vel fortøiet med flag under gaffelen, vimpel og stander
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 21 1882)