Det Norske Akademis Ordbok

oppstander

oppstander 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd stander
BETYDNING OG BRUK
stokk, stender som står loddrett (i bindingsverk, trekonstruksjon)
SITAT
  • tilslut svingede han … mellem to af stilladsets opstandere
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/17 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»