Det Norske Akademis Ordbok

standben

standben 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta´n:-]Uttale-veiledning
VARIANTstandbein
ETYMOLOGI
etter tysk Standbein; jf. stand
BETYDNING OG BRUK
(det) ben(et) som hovedtyngden hviler på
EKSEMPEL
  • statuens standben
SITAT
  • [fotballspiller Petter Belsvik] innså at høyrebeinet hans egner seg best som standbein. De siste to sesongene har han scoret 30 ganger med venstre og to med høyre
     (NTBtekst 09.04.1997)