Det Norske Akademis Ordbok

stamfar

stamfar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Stammvater; se stam-
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som en slekt eller en person nedstammer fra
 | til forskjell fra stammor
SITATER
  • du [Jesus] er vel ikke større enn vår stamfar Jakob?
     (Joh 4,12)
  • min stamfader har udsagt at det bør sig en kejser at dø stående
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 425 1873)
  • jf.
     
    det er næsten som et omen, at denne de store mæcenaters stamfar [Giovanni di Bicci] var med ved denne anledning, som er blit kaldt for rennaissancens indvielse
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 65 1927)
  • krøniker om apokryfe stamfedres bedrifter
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 11 1942)
  • min stamfar var en florentinermunk som stakk av fra klosteret
     (Axel Jensen Ikaros 110 1957)
  • i godt lag kunne hun hevde at hun på farssiden hadde Gustav Vasa som stamfar
     (Tore Rem Sin egen herre 7 2009)
  • å drømme seg til en fremtid der en får lov til å være en god stamfar eller stammor
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 109 2022)
1.1 
landbruk
 hanndyr som en stamme av husdyr nedstammer fra
1.2 
biologi, i utvidet bruk
 art som en annen art har utviklet seg fra
; stamart
SITATER
  • han følger ikke arvelovene, han er det store ukjente, selve mutasjonen, den nyskapte art, og skal bli stamfar til nye og enda mer gebrekkelige arter
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 22–23 1934)
     | om flue
  • gråulven … regnes som tamhundens stamfar og en antar at hundehold i større målestokk ble vanlig for omkring 12 000–15 000 år siden
     (Telemarksavisa 04.02.2008)
2 
overført
 gjenstand, fenomen som noe har utviklet seg fra
SITATER
  • endskjønt [sagaskriveren] jo ikke engang av navn kjendte dramaet: han er dog Ibsens stamfar
     (Hans E. Kinck Italien og vi 41 1925)
  • selve stamfaren Dannemann må være død forlengst
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 54 1934)
     | om sigarmerke
  • serpent-instrumentet … er egentlig en middelaldersk stamfar til tubaen og kornetten
     (Dagsavisen 12.05.2007/44)