stammet
adjektiv
BØYNINGstammede 
flertall
stammede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`m:ət]
ETYMOLOGI
avledet av stamme etter
mønster av samdannelser
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden, om
vekst, plante
som har stamme eller en tykkere hoveddel hvorfra forgreninger
går ut
SITAT
-
store stammede tangarter
2
brukt som annetledd i sammensetninger for å angi
at noe har en slik stamme som første ledd angir