stammer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stammeren, stammere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stammeren
ubestemt form flertall
stammere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`m:ər]
BETYDNING OG BRUK
person som stammer
SITATER
-
en nyopprettet europeisk organisasjon for stammere(Aftenposten 1991/38/1/4)
-
«Hvem er d … d … du?» stammet hun. «Mitt navn er Foyn,» sa jeg rolig. Jeg hadde stor forståelse for stammere
-
logopeden [fortalte] at hun hadde en samtalegruppe med anonyme stammere som møttes en gang i måneden i et gammelt menighetshus ute på Nordstrand(Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 143 2022)