Det Norske Akademis Ordbok

stamme

Likt stavede oppslagsord
stamme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstammet, stammet, stamming
preteritum
stammet
perfektum partisipp
stammet
verbalsubstantiv
stamming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stama 'stamme, stotre'; se også stamming
BETYDNING OG BRUK
1 
(på grunn av nervøsitet, forlegenhet e.l.) tale støtvis, hakkende
; stotre
EKSEMPEL
  • stotre og stamme
SITATER
  • han tog paa at kræmte og stamme uden at faa noget istand
     (Alexander L. Kielland Fortuna 137 1884)
  • ordene kom med hak og stamning
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 280 1916)
  • han var så forbløffet at han stammet. – Jeg … Jeg visste ikke, trodde ikke …
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 134 1997)
  • Jacob begynner å stamme, slik han noen ganger gjør når han blir oppskjørtet
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 14 2018)
2 
logopedi
 (på grunn av talevanske) tale støtvis, med repetisjoner, forlengelser og blokkering av lyder
SITAT
  • hvis en av sønnene hans lot seg friste til å erte søsteren deres fordi hun stammet, vanket det øyeblikkelig en ørefik
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)