Det Norske Akademis Ordbok

stamme

Likt stavede oppslagsord
stamme 
verb
MODERAT BOKMÅLstammet, stammet
preteritum
stammet
perfektum partisipp
stammet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stamme (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
stamme fra
1 
om person
 ha sitt opphav i
 | jf. nedstamme og avstamning
  • jeg stammer fra simple bønder
     (Henrik Ibsen En folkefiende 163 1882)
  • [han] stammed ned fra to oberstløjtnanter, – ja, fra den ene efter den anden, naturligvis
     (Henrik Ibsen Vildanden 124 1884)
2 
ha sin opprinnelse fra, sitt opphav i
; skrive seg fra
  • herre, du, hvis visdom stammer fra ilden og solen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 444 1873)
  • [funnet] stammer fra stenalderen
     (Aftenposten 1931/431/2/7)
  • tøiet forteller at den døde stammer fra de brede lag
     (Morgenbladet 1932/370/2/3)
  • gaffelen og kniven du holder stammer fra min gamle mors middagsbestikk, det jeg engang arvet
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • de fleste europeere tror at tulipanene stammer fra Holland, men de er altså hentet fra sultan Süleymans private hage utenfor Topkapi
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • [globusen] stammet fra morens barndom
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 268 2021)