stalt
substantiv
BØYNINGen; stalten, stalter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stalten
ubestemt form flertall
stalter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta´lt]
ETYMOLOGI
forkortet form av anstalt
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
anstalt med tvangsarbeid
SITAT
-
nu vilde jeg heller sidde paa stalten og pelle drev end redigere «det norske Venstres hovedorgan»