Det Norske Akademis Ordbok

stakkåndet

stakkåndet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLstakkåndede
flertall
stakkåndede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd jf. stakket; annet ledd avledet av ånde
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kortpustet
; andpusten
; forpustet
SITATER
  • hun var stakåndet av sensation
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 55 1929)
  • den lille trangbrystede, stakåndede flok, som ligger agterud
     (Henrik Ibsen En folkefiende 156 1882)
  • [han] snakket videre, hurtig, litt stakaandet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 51 1919)
  • jf.
     
    en hel skala av brutte, stakkåndede følelser gjennomløper ham [dvs. Hamlet] i den store scenen
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 86 (1946))
  • stakkåndet sier [han] navnet sitt
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)