Det Norske Akademis Ordbok

stagge

stagge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstagget, stagget, stagging
preteritum
stagget
perfektum partisipp
stagget
verbalsubstantiv
stagging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som svensk stadga 'bestemme, lovfeste'; jf. norrønt staðgi 'bestemmelse'; beslektet med stadig, stødig og stogge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stanse
; stoppe
1.1 
(prøve å) stanse, holde tilbake eller dempe (gråt, uro eller (utslag av) annen sterk sinnsbevegelse)
2 
legge en demper på (person som er altfor ivrig eller overmodig)
2.1 
refleksivt
 legge bånd på seg
; styre seg
3 
berolige, roe (gråtende eller urolig barn)
3.1 
tilfredsstille
; blidgjøre
1 
stanse
; stoppe
SITAT
1.1 
(prøve å) stanse, holde tilbake eller dempe (gråt, uro eller (utslag av) annen sterk sinnsbevegelse)
SITATER
  • Lydia bed i sit lommetørklæde for at stagge graaden
     (Amalie Skram Samlede Værker II 511)
  • Kirsten strøg hende over haaret for at stagge bevægelsen
     (Peter Egge Hjærtet 215 1907)
  • først må han få ned hjerteslagene, få stagget den galopperende pulsen sin
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
  • han satte seg, pustet dypt inn, fikk stagget harmen
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • [MR-bildene skal vise] om strålingen og cellegiften har stagget kreftcellene
     (Marte Spurkland Pappas runer 331 2019)
2 
legge en demper på (person som er altfor ivrig eller overmodig)
SITATER
  • [han] har bare villet stagge lidt den unge gut i hans storhet
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 93 1915)
  • gutten er ikke til å stagge
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 177 1988)
2.1 
refleksivt
 
stagge seg
 legge bånd på seg
; styre seg
SITATER
  • [han] er ikke god for at stagge sig længer
     (Gabriel Scott Kilden 114 1918)
  • jeg fikk stagget meg i tide, før ordene slapp ut av munnen på meg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 58 1999)
  • hun så at pappa var sint, men han stagget seg og trakk på skuldrene
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 362 1997)
3 
berolige, roe (gråtende eller urolig barn)
SITAT
  • [moren måtte] lægge [barnet] til brystet for at stagge det
     (Sigrid Undset Husfrue 23 1921)
3.1 
tilfredsstille
; blidgjøre
SITATER
  • kallen havde vel faaet stagget dem, for de var nok saa blide og godkyndte
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
  • [han husket] ikke andet end nød og armod og stræv for at stagge den flaaeren
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 47 1919)