Det Norske Akademis Ordbok

stadighet

stadighet 
substantiv
UTTALE[sta:`dihet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stadig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, om person
 det å være stadig
; støhet
; fasthet
SITATER
  • der var mere fantasi og æventyrlyst end stadighed og stræbsomhed i de to gaardssønner
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 244 1904)
  • jeg mangler stadighet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 89 1919)
  • han var forelsket i en eller anden, aa hele tiden, men han hadde ikke stadigheten
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 467 1920)
2 
UTTRYKK
til stadighet
igjen og igjen
; svært hyppig
 | jf. stadig
  • være syk til stadighet
  • [gamle forfattere] omtaler [oasen] til stadighet
     (Aftenposten 1931/167/3/6)
  • jeg kikket til stadighet på armbåndsuret for å avpasse gangfarten etter tiden
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)