stabilitas
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stabi:´litas]
ETYMOLOGI
fra latin stabilitas (genitiv stabilitatis) 'støhet,
fasthet, uforanderlighet, pålitelighet; stedegenhet'; samme ord som stabilitet
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
uforanderlighet
SITAT
-
ved den og den alene vet han seg delaktig i Guds «stabilitas»: i hans uforanderlighet(St. Olav 1962/nr. 19/308)
2
kirkevesen
stedbundethet som (ved siden av lydighet og rett livsførsel
er) ett av klosterløftene i Benedikts klosterregel og av den grunn ideal for flere ordeners klosterliv
UTTRYKK
stabilitas loci
(fra latin stabilitas loci 'stedets bundethet')
1
det å forbli på samme sted (avgitt som løfte ved opptagelse
i en klosterorden)
-
felles for dem [dvs. tiggerordenene] er fattigdomsidealet og den utadrettede virksomhet i verden, derfor ingen stabilitas loci
2
i utvidet betydning
-
det er umulig å identifisere seg med en omverden i ustanselig, gjennomgripende forandring. Stabilitas loci, stedets stabilitet, er en forutsetning for menneskelig liv og for sosial medvirkning(Byggekunst 1983/nr. 4/156)