spø
substantiv
BØYNINGen; spøen, spøer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spøen
ubestemt form flertall
spøer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spø:]
ETYMOLOGI
muligens fra svensk spö
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tynn stang
2
dialektalt
kort, tynn fiskestang
3
dialektalt, om eldre forhold
(tynn) stokk til å pryle, straffe med