spå
substantiv
BØYNINGen; spåen, spåer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spåen
ubestemt form flertall
spåer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spå:]
ETYMOLOGI
til spå (verb)
BETYDNING OG BRUK
leke i form av et dekorert ark med spådommer, brettet
slik at det kan åpnes og lukkes, brukt til å lekespå
EKSEMPLER
-
brette spå
-
bli spådd med spå
SITAT